Er rødlysterapi dokumentert effektiv?

For en rekke bruksområder er dokumentasjonen solid. Det finnes mer enn fem tusen fagfellevurderte studier av fotobiomodulering, med målte resultater for hudtekstur og kollagentetthet, muskelrestitusjon, betennelsesdemping og smertelindring. Studiene bruker imidlertid utstyr som leverer spesifikke bølgelengder og tilstrekkelig irradians, og effektene oppstår først ved regelmessig bruk over flere uker. Nedenfor kan du lese hva som er undersøkt for de ulike bruksområdene, og hvilke begrensninger som finnes.

Det er et logisk spørsmål. Rødlysterapi høres nesten for godt ut til å være sant. Bare sitte foran en lampe og få hud, muskler og ledd til å restituere seg raskere?

Men vitenskapen er tydeligere her enn for de fleste velværetrender. Det finnes nå tusenvis av publiserte studier av fotobiomodulering, hvorav mer enn fem tusen er fagfellevurderte. Det er ikke en beskjeden begynnelse.

60 dagers prøve hjemmeGratis frakt7 års erfaring med lysterapi

Hvordan fungerer det?

Rødlysterapi virker gjennom fotobiomodulering: lys i det røde og nær-infrarøde spekteret absorberes av mitokondriene i cellene dine, som deretter produserer mer ATP. ATP er energikilden for nesten alle cellulære prosesser, fra hudrestitusjon til muskelrestitusjon og betennelsesdemping. Denne mekanismen er ikke kontroversiell. Den er godt forstått og bredt replikert i den vitenskapelige litteraturen.

Hud og anti-aldring

Et av de best undersøkte bruksområdene er hudforbedring. I en prospektiv, randomisert og kontrollert studie med 136 deltakere, publisert i Photomedicine and Laser Surgery, ble det etter 30 økter målt en betydelig forbedring av hudtekstur, fine linjer og intradermal kollagentetthet, målt med ultralyd. Resultatene gjaldt både rødt lys (611 til 650 nm) og et bredere polykromatisk spekter. Wunsch & Matuschka, PMC 2014

Muskelrestitusjon og idrettsprestasjoner

Nær-infrarødt lys på 810 til 850 nm trenger inn i muskelvevet. Flere kontrollerte studier viser at bruk før eller etter trening reduserer muskelskader, fremskynder restitusjonen og reduserer stølhet etter trening (DOMS). En gjennomgang av studier innen fotobiomodulering og muskelvev, publisert på PubMed, bekrefter at både bruk før og etter trening gir målbare effekter på motstand mot utmattelse og muskelskader. Leal-Junior et al., PubMed 2016

Betennelsesdemping og leddplager

Rødlysterapi har en godt dokumentert betennelsesdempende effekt. Den hemmer proinflammatoriske cytokiner og stimulerer reparasjonsprosesser i skadet vev. En omfattende gjennomgang publisert på PMC viser at fotobiomodulering er effektivt for smertelindring ved tilstander som kneartrose, kroniske ryggsmerter, revmatoid artritt og karpaltunnelsyndrom. Hamblin, PMC 2019

For personer med revmatiske sykdommer finnes det i tillegg dokumentasjon på at fotobiomodulering reduserer betennelsesmarkører og hemmer synovial betennelse, også ved revmatoid artritt. Gjennomgang av fotobiomodulering ved artritt, PMC 2023

Smertelindring

FDA har godkjent lysterapi for behandling av leddsmerter. Flere kliniske studier bekrefter at rødlysterapi reduserer smerter, både akutte og kroniske, uten bivirkningene som følger med legemidler. Den betennelsesdempende virkningen av fotobiomodulering er beskrevet i en omfattende mekanistisk gjennomgang på PMC. Hamblin, PMC 2017

Men virker det alltid?

Nei. Og det er viktig å si.

Den vitenskapelige dokumentasjonen er sterk, men har også begrensninger. Mange studier er utført med profesjonelt utstyr som leverer spesifikke bølgelengder og irradiansverdier. Et billig panel med uklare spesifikasjoner gjenskaper ikke disse resultatene.

Rødlysterapi virker. Men bare hvis apparatet leverer riktige bølgelengder, oppnår tilstrekkelig irradians på riktig avstand og brukes regelmessig over flere uker.

Konklusjon

Rødlysterapi er en av de best undersøkte ikke-invasive terapiene som finnes i dag. Dokumentasjonen for hudforbedring, muskelrestitusjon, betennelsesdemping og smertelindring er solid. Spørsmålet er ikke om det virker, men om apparatet ditt har spesifikasjonene som skal til for faktisk å gjenskape resultatene fra studiene.