Lysterapi og kollagen: hva rødt lys gjør med huden din
Et bilde fra fem år tilbake og et fra i dag, og forskjellen sitter først og fremst i huden. Kollagen er proteinet som holder huden din fast. Fra du er i tjueårene avtar kollagenet i huden gradvis, og det går raskere rundt overgangsalderen. Resultatet ser du i speilet: fine linjer, hud som ikke spretter like godt tilbake, en mindre jevn hudtone. Nedenfor kan du lese hva rødt lys kan gjøre med kollagenet i huden din.
Rødlysterapi nevnes ofte som en måte å støtte kollagenproduksjonen på. Her er hva som stemmer, og hva som ikke gjør det.
60 dagers prøve hjemmeGratis frakt7 års erfaring med lysterapi
Merk: denne informasjonen er basert på vitenskapelige kilder, erfaringer fra kunder og vår egen kunnskap om lysterapi. Det er ikke medisinsk rådgivning. Hvis du bruker medisiner, har en sykdom eller er i tvil, snakk først med fastlegen din eller en spesialist.
Hva kollagen gjør, og hvorfor det avtar
Kollagen finnes i dermis, laget under overhuden, sammen med elastin og hyaluronsyre. Til sammen danner de støttevevet: kollagen gir fasthet, elastin gir spenst.
Cellene som lager kollagen, kalles fibroblaster. Etter hvert som du blir eldre, blir de tregere og produserer mindre. I tillegg fremskynder UV-stråling, røyking og søvnmangel nedbrytningen.
Du kan ikke smøre kollagen tilbake i huden. Et kollagenmolekyl er for stort til å trenge gjennom hudbarrieren; det du har i en krem, blir liggende på overflaten. Det du derimot kan gjøre, er å stimulere fibroblastene til å produsere mer.
Hvordan rødt lys kommer inn i bildet
Rødt lys rundt 630 til 670 nanometer absorberes i de øverste hudlagene. Der når det cytokrom c-oksidase, et enzym i mitokondriene i cellene dine. Det er cellens motor.
Det som følger, er beskrevet av Michael Hamblin i hans oversikt over virkningsmekanismene: mer ATP, en kort topp av oksygenradikaler som fungerer som signal, og en forskyvning i nitrogenoksid. En fibroblast med mer tilgjengelig energi kan gjøre mer arbeid, og det arbeidet omfatter blant annet å produsere kollagen.
Det er mekanismen. Viktig å presisere: en mekanisme er ikke det samme som et dokumentert resultat hos alle. Det vi vet, er at effekten kommer langsomt, og at regelmessighet er avgjørende.
Hvilke bølgelengder du trenger
For huden handler det om den røde delen av spekteret:
- 630 nm: virker overfladisk til middels dypt i hudlagene. Brukes ofte for hudkvalitet og for å dempe rødhet.
- 650 nm: ligger like ved og støtter hudbarrieren og bindevevet.
- 660 nm: den best undersøkte bølgelengden for hudrestitusjon og blodsirkulasjon.
- 670 nm: trenger litt dypere inn og støtter celleenergien i huden.
Bølgelengdene fra 810 til 1060 nm faller innenfor det ICNIRP kaller IR-A, 780 til 1400 nm, og det båndet trenger noen millimeter inn i vevet. For muskler og ledd er det den relevante gruppen; for huden trenger du først og fremst den røde delen. Hvilken bølgelengde som passer til hva, står i oversikten over bølgelengder.
Mer lys gir ikke mer kollagen
Det er her mange gjør feil. Dosen virker bifasisk: for lite lys gjør ingenting, og over et visst punkt avtar effekten igjen. Dobbelt så lang tid under lampen gir altså ikke dobbelt så mye, og kan til og med virke mot sin hensikt.
Derfor ligger intensiteten LightLab har målt for PrimeFORCE Elite G5-300, på sertifikatsiden. De øvrige panelene i serien har de samme LED-ene og den samme styringen. Uten et slikt tall vet du ikke hvilken behandlingstid som passer til apparatet ditt.
Hva du realistisk kan forvente
Ingen resultater i uke én. Kollagenoppbygging er en langsom prosess: fibroblastene dine trenger uker, ikke dager.
I praksis ved bruk på huden kommer den første synlige endringen som regel et sted mellom uke fire og uke åtte, og da handler det om tekstur og jevnhet før det handler om fine linjer. Den som ser seg i speilet etter tre uker og ikke ser noe, er rett og slett for tidlig ute.
Det rødt lys ikke er: en erstatning for solkrem. UV er uten sammenligning den største årsaken til hudaldring. Rødt lys støtter restitusjonen; det beskytter ikke mot skaden.
Praktisk: slik gjør du det
- Frekvens: tre til fem ganger i uken. Se hvor ofte du bør gjøre det.
- Varighet: ti til tjue minutter for ansiktet.
- Ren, tørr hud. Sminke og tykke kremer stenger lyset ute. Hudpleie påfører du etterpå.
- Avstand: tretti til femti centimeter ved et panel; en maske ligger på huden.
- Dokumenter utgangspunktet. Et bilde i samme lys, på dag én. Uten det bildet vurderer du om åtte uker hukommelsen din og ikke huden din.
Maske eller panel?
Skal du bare behandle ansiktet, er en LED-maske mer praktisk: den ligger på huden, hendene er frie og avstanden er alltid den samme. Vil du også behandle hals, dekolletasje eller andre kroppsdeler, er et panel mer allsidig.
Lysintensiteten til en maske er lavere enn til et panel; masken er derfor rettet mot hudmål og ikke mot dypere bruk. Mer om forskjellene leser du i LED-terapi for ansiktet. Er du fortsatt i tvil, kan du ta kjøpsguiden.
